Når vi farer forbi denne landsdelen i nord
blir det helt naturlig å synge Nordlands "nasjonalsang" o
g skjønner hvorfor den er blitt det.
Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord
med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord.
der eg gjerne er gjest der mitt hjerte er fest
med dei finaste finaste band
Det er lett å tape hjerte sitt til denne landsdelen
med all sin praktfulle natur.
Det ene mer fantastiske fjell dukker en etter en.
Vi smyger oss frem i trange farevann
Styrmannen blir i dag satt i hardtrening med å få opp og ned fokka.
I noen vindretninger på fjorden øker den farten med 1 knop,
når det blir dårlig bremser den farten.
Derfor blir det mye opp og ned på en slik dag.
Vi observere merkelig adferd på ei havørn
som kaver og svømmer seg på land.
Det viser seg den er slåsskamp med ei ungørn,
mulig det revir av plass.
Ørna er ikke mer skadet enn etter at den for ristet av seg litt vann ,
flyr den avgårde igjen.
Den store fuglen, havørna!
Sigurd har det etter gårsdagens opplevelse med fiskekrok på fingeren det ganske bra,
Litt småtrøtt etter påkjenningen men med godt mot.
Litt ekstra omsorg fra mammaen og Toya i dag så ble dagen ganske bra !
Skipperen nyter en ny dag til sjøs.
Der vi seiler forbi Tranøy fyr mot dagens mål
Tranøy gjestehavna i vakker kveldsol.
Og vi kan fortsette med refrenget :
Å eg minnast , å eg minnast å eg minnast så vel dette land
Å eg minnast, å eg minnast , å eg minnast så vel dette land!
