tirsdag 31. juli 2018

Reisebrev 22. Nattferd over Vestfjorden,Det er den draumen

Denne turen, denne natten over Vestfjorden
står for oss som noe av det mest magiske vi har opplevd.
Det var som å åpne døra inn til verden vi ikke ante fantes,
et eventyr , et Soria Moria, helt vestafor virkeligheta og kanskje litt lenger bort enn det.
Det blir egentlig vanskelig å finne de rette ordene for å beskrive det vi opplevde
 og det er vanskelig å ta så gode bilder at andre kan fatte hva vi såg!
En kikk på værmeldingen den ettermiddag ga gode utsikter over fine opplevelser,
for selv om det er dårlig seilvind på blikkestille hav
så er det utrolig hva man kan observere av dyreliv i slike stunder.
Og vi ble ikke skuffet, vi ble møtt av en yrende fugleliv så lang øye kunne se.
Grunnen var at Vestfjorden var full av topis
,mat for både fugl, større fisk , ja til og med hval.
Dette kunne bli en spennende natt!
Vakre fjell-lo flaug omkring oss.
Og endelig fikk jeg Lundefuglen på nært hold.
 Det var 1000 vis for å hente inn større måltid.
bare se på denne med nebbet full av innsamla mat!
Også var det solen.
 Solen som glitret og solen som gikk ned bak lofotveggen
Og vi bare nøt øyeblikkene, sammen.
Helt til den forsvant rødglødende.
Ekkoloddet gikk omtrent varmt for å vise fiskelivet rett under båten!
Det kokte på overflaten av både fisk og fugl.
To brugder observerte vi.
 En hai art , neststørste som kan bli opp i 13 meter.
Litt sånn skjelve oppleves og vite at det store dyre svømte under oss.
Likeså flere hval sorter ,
det var 3 niser, en grindhval og ikke minst fikk jeg se vågehvalen sprute!!!
Dessverre fikk jeg ikke mer bilde en halen på grindhvalen.
For å si det sånn det er greit med en biolog om bord
som kan artsbestemme det som dukker opp fra sjøflate,
for meg hadde det blitt ...hval.
Det var nesten så vidt en torde å kaste fiskekroken over bord
med alle de store dyrene som hadde vist seg,
men når havet kokte av sei var det bare å dyppe så vidt kroken nedi så smalt de på.
Til et delikatesse nattmåltid.
 Ingen ting smaker bedre en sommerkveld en sei, lever og flatbrød!
Og da dukket jammen med den blodrøde månen opp
med siste rest av måneformørkelsen.
Er det mulig tenkte vi  å få med alt dette på en gang!
Så ble det stille natten og en føler behov for sitere Olav Hauge, 
 Det er den draumen me bær på at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje,
at tida skal opne seg, '
at hjarta skal opne seg,
 at dører skal opne seg,
 at berget skal opne seg,
at kjeldor skal opne seg,
 at draumen skal opne seg,
 at me ein morgenstund skal glida inn på ein våg me ikkje har vist om.
OG VI VAR ER MIDT I DET DIKTET AKKURAT DA, i den vågen💙
Skipperen tar seg tid til å små filosofere over heldig vi er som har denne muligheten,
å kjøre båt,slik denne natten ,over Vestfjorden
Inn i  det ukjente blå!
Dermed er tid for ny akt i livets naturkunst.
Soloppgangen.
Starter med å sloss seg gjennom svarte mørke skyer.
Til en liten perle i det fjerne.
Tilslutt er vi  badet i soloppgang
 og kjører videre i Orange farger mot dagen ,mot Bodø.
Når vi svinger inn i fjorden mot Bodø blir det mer fart og liv.
Båten må kjør i liten kuling så sjøsprøyten skvett
og man for følelsen av å være statister i gamle redningsskøyte filmer!
Vi kom trygt i havn,
ganske så utmatta av nattkjøringa men ikke minst på alle de fantastiske øyeblikkene
vi fikk på 12 timer!
Det tar tid å komme seg etter slike naturopplevelser!

Reisebrev 21: Tranøy- sånn ellers hva det kan by på ?

Du kan bade ved fine kvite strender
Du kan stikke innom Hamsungalleriet
som er i butikken som Hamsun arbeidet i.
Her skifter utstillingene hver sommer,
og man får gå i dette hærlige blåfargede rommet , se kunst
og  kjøpmannsdisken Hamsun trakk ut sukker,mel og andre godheter ut fra.
Ned i kjelleren  har de laget en liten pub
 hvor man lørdager har live musikk ofte med irsk preg ble jeg fortalt.
Vil du forlenge tiden i Hamsungalleriet finnes en ørliten søt kafe 
med rette møblement hvor man kan hvile ut med en kaffe og å bite i.
Er du ikke så heldig som oss som har egen båt med lugar og alle dets  huslige nødvendigheter,
 kan man bestille seg rom i Edvardas hus.
 Dessverre hadde de bare servering til hotellets gjester denne gangen,
 så jeg fikk ikke tatt en tur inn for  å se nærmere på huset.
MEN pent såg det ut til å være.
Vil du se enda mer kunst kan du ta turen innom Tranøy galleri.
Her får en se både maleri, keramikk og glasskunst.
Et nydelige lokale hvor det er like mye kunst å kike ut gjennom vinduene
på den blåe sjå og de fine fjellene.
Vil du kjenne deg litt eksklusiv kan du ta deg et glass champagne
å sette deg akkurat her for det er det de serverer
og huset blir også kalt champagne huset:)
Selvfølgelig har de butikk,
og som den lille lokale butikken de har de kafe, bibliotek og husflidutsalg,
akkurat slike butikker liker jeg,
Manglet bare en lite loppishjørnet så hadde det vært fullkommet!
Dere har fått vært med på naturkusntvandring i de to siste innleggene.
Men denne lurte meg bittelitt den første kvelden.
Et parkeringshus , hvor??
Det viste seg da å være en mer kreativ kunstinstallasjon, med teksten
Plass til fler - tid til mer
Og en må si Tranøy har fått til akkurat det,
fått flere til å komme og fått oss til å bruke tid på denne vakre plassen
Noen kafer så desto mer nedlagt ut...
Jeg har ikke skrevet om Dortheas kafe som serverte soft is og ferskt digre kanelsnurrer .
Om kveldene har de en liten restaurant .
Akkurat denne kvelden var spesialiteten steinbakt pizza
 som vi tok med til båten og spiste før vi drog
på en fantastisk nattseilas over Vestfjorden!
Til slutt hvis noen var i tvil så anbefaler jeg alle å ta en tur til Tranøy!
 

mandag 30. juli 2018

Reisebrev 20: Tranøy vandre i kunsten på svabergene

Jeg tar med meg disse to fargeklattene ut på de glattskurte svabergene på Tranøy
 for å oppleve kunstutstilling litt uten om det vanlige.
For der på bergene henger de fineste kunstbilder med Vestfjorden som veggteppe!
Årets billedkunster på Tranøy denne sommeren er Kenneth Blom.
For en plass å få stille ut bildene sine!
Vi blir inspirert til å lage fotokunstbilde av Sigurd ,
blått i blått i blått med rødt hår!
Mens vi fortsetter å la oss fascinere
 av de vakre bildene som passer så utmerket godt i terrenget
Her lager naturen selv flere dimensjoner
når kunsten for speile seg i liten dam.
For en plass og for noen farger.
 Jeg har helt tapt mitt hjerte til dette vakre stedet!

lørdag 28. juli 2018

Reisebrev 19: Tranøy- en vandring i sommernatta

Tranøy- det er natt.
Vi har seilt inn i de lyse netter, vi har seilt de hundrede mile.
Helglandskysten henger ennå i minnet.
 Vi har passert Hamarøyskaftet og Tranøy fyr.
Nå ligger vi stille ved Tranøy havn.
Jeg må bare ut å gå i sommernatten ,
 se solnedgangen gå ned over lofotvegen og vandrer langs grusede landeveier
for å gjør meg kjent med denne øyen som liksom flyter på sin odde.
( fritt tatt og gjort om fra Karl Erik Harr sin beskrivelse av sitt førte møte med Tranøy i heftet Avsides)
 Tranøy har gjort stedet om til en kusntperle
 der en midt i naturen kan stoppe opp å sanse, tenke etter og nyte.
Om vinterene har stedet en 40 innbyggere.
Om sommeren er det rund 10 000 -12000 innom for å se,
vandre rundt på stedeneog ta inn ulik kunst.
Fantastisk ide synes jeg.
Den første skulpturen er på første bildet ovenfor,
 Stjerner som fisker i himelen av Harald Bodøgaard.
Jeg møter først de tre kystkvinnene av Ingun Dahlin s
om får meg til å tenke på Titran ulykka og kvinna.
På moren i Oda spelet.
Disse kvinnene som har stått ved bergene å sette etter sine i  århundre.
Sterke skulpturer å møte i sommernatta.
 I min videre vandring går jeg i der blomar i graset står som kruser med dogg vått hår
 som det står skrevet i sangen du skal ikkje sove bort sumarnatta..
 Jeg treffer disse to hugget i stein med tittelen Tanker for to av kunstneren Annelise Josefsen.
Jeg slår meg ned å lar tankene mine surre sammen 
 man kan jo knapt annet når man ser denne vakre utsikten...
 Og ja , jeg får se restene av solnedgangen over lofotveggen.
Rester av solskinnet fra dagen som har vært kaster
 solfargene sine i ildtoner fra fjellene og utover himmelen.
Jeg sier bare takk for opplevelsen og rusler tilbake.
 Jeg synes jeg er heldig som for lov å vandre helt for meg selv
- og siterer Hamsun "en takk for den ensomme natt".
For det er ikke bestandig det er trist å være ensom ,
noen ganger passer det meg veldig bra å få ta inn helt alene.
Jeg trenger det og er glad for de jeg har rundt meg skjønner det.
Å se på dette bilde av hva jeg fikk oppleve,
for jeg kan godt dele i etterkant både i ord, bilder og gjerne toner.
Heldige meg som fikk en magisk stemning denne første kvelden på Tranøy.
Til slutt kommer jeg meg tilbake til fine skuta vår Lisa som ligger på blank sjø.
Innendørs har de jeg har rundt meg spart en rest nyplukka blåskjell til nattmat.
 Og jeg kjenner meg så uendelig rik, ikke på gods og gull,
men på alle disse opplevelser som bare er
og ligger der hvis man tar seg tid til å se og høre.