Gul morgenstemningshilsen

Det er fortsatt gul stemning i Nerklubben både i vinduer og ellers i heimen.

Gult er for meg en farge året rundt,

 absolutt om våren når alle de gule blomstene dukker opp og påsken,

sommeren er Gult den deilige sommersolen og friske sommerdrikker,

høsten er gult den varme vakre fargen som brer seg med Orange

 og om vinteren trenger jeg MASSIVT gult for gledeinspirasjon og håp om de neste årstidene.

Den stakkars lille harefrøkna har mistet sitt ene øret,

 men den er så søt og må få leve videre i kjøkkenvinduet.

 Engler er det alltid tid for .

Siste funn på loppefronten er de to fine gamle flaskene og den Orange glade lysestaken.

 Fortsatt finner jeg gleden ved å dra på loppeskattejakt om dog ikke så ofte som før.

 Jeg har allerede hatt en deilig sakte morgen stund med

å sy på disse fine knappene på Anders genser dere snart for se mer av.

 Mummikopper gjør meg alltid glad og i dag passet det med en god klem kopp

 og rosa farger til morgensyslene.

Klemmer er alltid bra å få og bra å gi.

Finn en og "kramma" på

 om det så er katta di !

I den nye utgaven av Lev Landlig finner dere en flott reportasje

om øyrike og opplevelsene som ligger til rette for å reise hit.

Selv om jeg faktisk ha skrevet meg en liste på MÅ gjøre noe fornuftig

 i løpet av dagen som litt kontor og husarbeid ,

SKAL jeg stort sett stikke på setedalskofta mi som jeg har tatt fram fra UFO kassa ,

 starta 2015, nå motivert på å gjøre meg ferdig.

Har hivd meg med i en koftealong som @nordicstiches og @arcticknitting

 organiserer i sine grupper på ravelery.

Utfordringene er at den alongen er ferdig neste søndag ,

og med over 50 % igjen av prosjektet er det vel bare å hive seg rundt med pinnene.

MEN når denne ansiktslammelsen gjør at jeg ikke få gjort så mye annet

er det en lykke at jeg få stikke maske på maske ,

rad på rad i fine mønster og former.

Ønsker dere alle en god søndag og en stor klem!

Vandrer rundt som levende teatermaske i ansiktet på grunn av Belle parese!

Tirsdag morgen våknet jeg av at hele venstre ansiktsiden var blitt lam.
Selv om det er lammetid i Nerklubben var dette en helt annen form for LAM,
Selvfølgelig ble jeg engstelig om jeg hadde hatt et lite hjerneslag i løpet av natten??
Men jeg kunne snakke og ikke spesielt vondt.
Så håpet på at dette måtte være noe annet.
Til legekontoret bars det for å få svar over dette merkelige kroppslige fenomen!

 Det viser seg at jeg har fått noe som fint heter Bells parese
der musklene i den ene siden plutselig blir helt slappe.
Årsaken er et trykk på en nerve rundt øre/nese forårsket av f.eks forkjølelse,
 Ikke vært spesielt forkjølt i det siste, men virus kan sikkert opptre på så mange måter.
Akkurat nå føles det som jeg har en intens bihulebetennelse
og at tannlegene har tatt helt av med bedøvelse.
Andre årsaker kan være flåttbitt eller kulde.
Men det har jeg ikke vært utsatt for de siste ukene på noen som helst måte.

Så på den ene siden ser jeg altså slik ut

Og den andre siden som mitt gamle meg.

 Akkurat som en sammensmelta teatermaske midt i ansiktet.

Dette kommer nok opp som det rareste jeg har opplevd med min kropp.

Er selvfølgelig letta over at det BARE var en ansiktslammelse

og ikke f.eks hjerneslag eller blødning.

Etter et døgn med denne diagnosen har jeg fått ny konkret læring

 av betydning øye og munnrefleks.

Dusje f.eks hvor ikke øyet automatiks lukka seg for vann, var ikke godt.

Veldig vanskelig å blunke og å knipe igjen venstre øye er helt umulig.

Det har gjort meg lysvar og blir sår i øyet i løpet av dagen. 

Må bruke sugerør når jeg drikker og mat i små biter.

Går for så vidt bra å snakke ,

men merker jeg blir litt lespete når jeg snakker over lengre tid.

 Og ikke minst ser ganske rart ut når jeg snakker med to ulike ansiktsuttrykk på en gang!

Når det gjelder depresjonen så er den på positiv bedring,

er blitt gladere og ser litt lysere på tilværelsen selv med denne belle parese som kom dettende. 

Blir  fortsatt  veldig sliten etter mye aktivitet og stress og må derfor

fortsatt bruke litt tid til å bygge meg opp.

På grunn av alt dette er jeg fortsatt sykmeldt i 100 %,

Denne belle diagnose kan ta to uker eller flere måneder å bli kvitt

 og stort sett alle blir kvitt det.

 Jeg håper på rask bedringstid og at jeg tilhører gruppen ALLE blir kvitt det!

 Skal kjenne litt på hva jeg får til å være med på i løpet uka.

Ikke så lett å synge  noe som er det største minuset.

Det postive som Sigurd så godt sa i dag tidlig ,

men mamma du må være glad for at du fortsatt får til å strikke .

FOR det GJØR JEG!

Vi elsker Tingeling:)

Ikke lille Tingeling i Peter Pan

men Omplassert 4 årsgammel katt

som bærer navnet

Tingeling.

Den kom til oss i september.

Jeg var litt skeptisk til å ta i mot en så gammel katt

i forhold til om denne ville etablere seg her hos oss.

MEN TINGELING VAR THE PERFECKT CAT FOR NERKLUBBEN.

Tingeling og Lille Prinsen fant hverandre med engang.

Kjærlighet ved første klapp og kos.

Hun er akkurat så rar og spesiell som resten av folk og dyr i nerklubben.
Og hun bærer navnet sitt med det rette.
Om hun ikke kan fly liker hun seg aller best i høgda.
F.eks ta en middagslur i trauet som er plassert høgt på et skap.

KJÆRLIGHET:)

Orange dagen

Orange? Jo jeg kunne jo tatt bilde av appelsin, appelsinjuice, div gensere til lille prinsen ( tror han minst har 4 gensere som er orange fordi det matche med hans rødbrune hår), kunne sikkert ha funnet orange ting på nettet, blomster, fisken nemo, tigergutt i Ole Brum, ting og tang. MEN det blir TIGERPUS som er mitt motiv i dag. Kanskje mer rødbrun enn orange.. , men i all sin villskap og hyperaktiv er han en orange fare her i huset. Jeg har aldri hatt verken barn eller dyr som har prestert å knuse så mye som han. All min keramikk er i stor risiko fortiden.
Han skal absolutt være i hyller, vinduskarmer og gjerne litt høyt oppe. Har rydda egen hylle til over kontorpulten siden det stadig vekk ramla div papir, bøker, dvd, cd i hodet på oss i hans forsøk på reire seg i akkurat den hylla.
MEN utenom alt dette er han en snill liten tigerpus som lar barna fra små til store bære rundt på han. Han elsker hundene, gamle hunden gjengjelder ikke dette , men yngste Toya hunden synes det er artig å få en lekekamerat. Og det kan gå litt vilt for seg om kvelden når de to skal leke sisten.....
Ellers er det utrolig morsomt med denne fargeutfordringen, både å lage selv og å se hvor forskjellige vi løser oppgavene. Den som vil se litt mer fra fargeutfordringene finner deltagerne på Koselig bloggen som startet denne kreative ideen. Tusen takke til METTE:)