Lys imot mørketida, kjøkkenvinduet i adventsstemning

 Kjøkkenvinduet i adentstida i Nerklubben er fylt med minner, lopper og røde fargepletter.

   Jeg blir i stemning til å synge

 Lys imot mørketida:

Det kvile ei natt over landet i nord og husan er små der kor menneskan bor,

men tida er travel i karrige kår.rocken han svive og vevstolen går,

det lever i løa, i naustet og smia. Et lys, et lys, et lys imot mørketida

Julestjerneblomsterptta er en stor kakeboks fra årets loppis,

 den står i forgrunnen og gjemmer de små som bor i fluesoppskogen:)

 Der bor nemelig Epleengeldronningen sammen med små nisser og skogengler.

Englene er kjøpt i Riga og London, nisser og stor sopp på loppis,

liten perleengel som jeg fikk i julekalender i fjor og

 små soppenekjøpt på sister green ( min yndlingsbutikk!!)

 Sammen med stjerna henger ullhundhårengelen,

 min datter laget den i sin ulltovings tid av hundehårene til gamle hunden vår Tinka.

Nå er det blitt en hyggelig minne om Tinka som kanskje er engel i hundehimmelen?

På andre siden ser vi huset til de små barna som gleder seg til jul:)

Og jeg synger videre:

Dagen er borte og natta er stor, men i mørketidslandet skal høres et ord

om sol som skal snu så det bæres mot dag, om folk som skal samles til helg og til lag.

På veien mot Betlhem bærer Maria, et lys, et lys, et lys i mot mørketida.

Det stunder mot jul, det stunder mot at sola snart snur:)