Min manns barndomsparadis.

Sist helg fikk vi være med til min manns barndomsparadis.

Søster Birgit hadde invitert til 50 års kalas på familiens hytteparadis

i Nålfjellet i Grong kommune.

Og vakkert var det ,blant trær og vann, grønt i grønt!

 Lille prinsen derimot holdt på å gi opp fra utgangspunktet.

Som ækte frøyværing er han slettes ikke vant til stigninger,

da er det godt med ei tante hånd å holde i når motet nesten svikter!

Ei turbok hjelper også på!

Puh det var godt det ikke var denne hytta som var målet!

Her derimot er min manns koselig barndomshytte

 som søster Birgit nå har overtatt.

 Litt trangt når heile Vie familien kommer,

men her snakker en jo om familien UT PÅ TUR ALDRI SUR,

så teltleiren kom opp i en fei!

Lille prinsen lærte " nesten" å ro heilt alene. Gikk bra så lenge noen var med,

men på egen hånd kom han til å ro i ring

å ble MEGET irritert på seg selv og alle " GODE" hjelpere på land.

Onkelen døpte han etter dette Terje Vigen... 

Likevel han ga ikke helt opp

og ved neste tur så regner vi med det går MEGET bedre:)

 Det fine med slike slekts turer er at man også for hilse på neste generasjon Vie.
Her representert med vakre Emma Marie:)

Det er også fint å samles stor og småe på et slikt paradis.

Dessverre hadde vi litt lite tid til å få utforske stedet,

 men håper på ny tur om ikke så lenge!