Furet værbitt over vannet!

Den gamle sjåen vår ser ut som den  synger på siste verset, 

men den står den av storm etter storm. 

Vi har hatt en frisk start på Frøya denne første nyttårs dag i 2020, 

og jeg tenker det vil bli friskt både på det personlige planen og for øya vår dette året. 

Men jeg vil vel stå den av akkurat som den gamle sjåen vår.

Jeg må bare ta små skritt, huske på puste 

og håpe at alt jeg ikke kan gjøre noe med vil ødelegge min sjel og sinn! 

Jeg skal rett og slett skriv ned på ark
som jeg ser hver en dag ordene Kongen brukte i sin nyttårs tale: 

Vi må leve med at vi er forskjellige.
Vi må tåle ubehagelig kunnskap.
Vi må klare å se utover vår egen lille teig.
Vi må tørre å innse at vårt verdensbilde kanskje ikke er det eneste rette.
Vi må finne oss i å bli utfordret – ja til og med såret.
Slik er det å leve sammen – både i små og store fellesskap.»
(Kong Harald)

Jeg bruker å glede meg til et nytt år, men for første gang gruer jeg meg.
Jeg skal derfor bruke mer tid på å fange øyeblikkene med kamera og med ord

for å stå han av i 2020.
Dermed kan denne bloggen gjenoppstå i dette nye tiåret!

Jeg skal fortsatt fylle tiden med strikking og lage strikkepodcast,

Største utfordringen er å finne min egen vei i livet,
jeg må ta noen valg dette året som kan bli  vanskelig , 

men innerst inne tror jeg det kan bli til det bedre.
Ikke dramatiske valg som vises i det offentlig,

 men små valg som kan bli bedre for meg innerst i sjela,

Ønsker alle et godt nytt år ,
gi hverandre klemmer, et smil og et hei,
 det kan hjelpe både for andre og en selv!