Heldig som er akkurat her , akkurat nå.

 Alle disse dagene som kom og gikk og ikke viste jeg at de var selve livet , 

og alle disse timene som kommer og går år etter år.

Vi har en gammel klokke som står i gamle stua vår som har hørt til huset lenge før vi flyttet hit, 

ja lenge før jeg var påtenkt og til og med før mine foreldre var påtenkt!

Den er kjøpt i Kristiansund i 1904. 

Hver nyttårsaften trekker Ola klokka opp 

så den tikker oss og slår oss fra det gamle året inn i det nye året.

 Det er fin og litt høgtidlig symbolsk tradisjon.
Vi minnes året som har gått og ser fram mot nye mål.

I huset lå det også mange gamle bøker etter de som har levd et liv tidligere i Nerklubben. 

Dypt religiøse bøker både etter Johan, Lovise og Sigurd Klubben. 

En av dem har vi laget 100 vis av Engler

 som vi solgte et par år gjennom Sigurds julekalenderinnsamling for Plan Norge. 

Jeg tenker at de englene må være ekstra verd siden de en gang kanskje har vært ord 

som har vært til trøst til noen som bodde her tidligere. 

Jeg tenker de levde et sakte liv 

der det å få mat på bordet, drive sjøen og 

holde orden på dyr , utstyr til båten 

og i hjemmet var viktigste gjøremål.

De har sittet som meg og sett på solnedganger og  himmel farger 

og  kanskje tenkt på alle disse dager som kom og gikk.

Man kan tenke om det er noen som vil huske meg, 

eller vil ha glede av samme utsikten om 100 år slik jeg har 

og som sikker Johan , Lovise og Sigurd hadde før meg.

Jeg har ansvar for dette livet ,

 jeg har ansvar over meg. 

Nå er det mange blanke ark å fylle inn. for 2020. 

Jeg skal prøve å leve litt saktere og om ikke annet tenke 

hvor heldig jeg er,

 som er akkurat her , 

akkurat nå.