Små ting som blir til STORE nostalgiske juleminner:)

 Jeg fikk ikke strikkebok til jul,

 derimot fikk jeg en fantastisk førjulsgave av min mamma.

Et gammelt strikkehefte hun hadde fått av nabodamen vår Mella

og min barndoms julekakeboks fylt med mine favoritter Potetmelstopper.

Da ble det nostalgisk jul her i Nerklubben!!

 Mella var som en bestemor for meg.

 Den snilleste i verden for ei lita jenta.  

 Hun bodde  i nabogården sammen med mannen sin Ole og svigerinnen sin Hilmara.

De var alltid hjemme og alltid tid til mine undringer, fortellinger, spørsmål.

Hun hadde verdens lengste hår synes jeg og
 jeg prøvde å kunne være der når hun stod fra

middagsluren og hun skulle sette opp flettet sin i knuten.

Da løsnet hun nemlig fletten og gredde det lange lange håret sitt
før hun flettet det opp igjen.

Jeg satt på en stol helt stille og nøt dette vakre.

 Hun bakte de deiligste flatbrød som smakte fantastisk med smør og sukker på.

 Å kunne bake disse flatbrød er en av grunnen til at jeg ønsket med steketakke.

 Når jeg flyttet dit fra Åndalsnes i 1970 vasket de enda klær i eldhuset .

 Det å stå inne det mørke dampende eldhuset var både

spennende og morsomt på en og samme tid:)

Mella eller Emelie som hun het hadde nok en helt spesiell evne til å se barn,

 hun lot barna delta sammen med seg med stort tolmodighet og et smil om munnen

 om våre tanker og kunne lett bli med videre i våre samtaler.

 Jeg husket hun strikket, mest sokker.

Men her har hun tydlig prøvd seg på et par selbuvotter og hatt en liten notering

 Kakeboksen har vi hatt så lenge jeg kan huske,

masse gode barndomsjuleminner forbindes med denne.

Jeg har vel ikke fått den, bare til låns denne julen også,

mor henter den ved neste besøk.

MEN så lenge den kommer hit hver jul fylt med

 POTETMELSTOPPER ,

 er det helt greitt at den tar seg tur tilbake til romsdalen.

 Potetmelstoppene var det Hilmara som brukte å bake til jul.

 Hun bodde på en liten stue på gården .

 Hun spiste sammen med Ole og Mella, men hadde en liten hybelkomfyr

hvor hun bakte disse deilige potemelstoppene,

 de smeltet i munnen....

Hun var svært religiøs

 og for å blidgjøre henne sang jeg gjerne et par salmer og julesanger:)

Så nå sitter jeg nostalgisk å spiser et par potetmelstopper

 mens jeg blar i det gamle strikkeblaldet, tenker på

 barndomens paradis der i Skorgen, på Mella, Ola og Hilmara.

 På snø og gode dager.

Og kanskje blir strikkeproduktene året 2012

nytt undertøy til meg og flotte ørevarmere til Ola:)