onsdag 28. desember 2011

Små ting som blir til STORE nostalgiske juleminner:)

 Jeg fikk ikke strikkebok til jul,
 derimot fikk jeg en fantastisk førjulsgave av min mamma.
Et gammelt strikkehefte hun hadde fått av nabodamen vår Mella
og min barndoms julekakeboks fylt med mine favoritter Potetmelstopper.
Da ble det nostalgisk jul her i Nerklubben!!
 Mella var som en bestemor for meg.
 Den snilleste i verden for ei lita jenta.  
 Hun bodde  i nabogården sammen med mannen sin Ole og svigerinnen sin Hilmara.
De var alltid hjemme og alltid tid til mine undringer, fortellinger, spørsmål.
Hun hadde verdens lengste hår synes jeg og
 jeg prøvde å kunne være der når hun stod fra
middagsluren og hun skulle sette opp flettet sin i knuten.
Da løsnet hun nemlig fletten og gredde det lange lange håret sitt
før hun flettet det opp igjen.
Jeg satt på en stol helt stille og nøt dette vakre.
 Hun bakte de deiligste flatbrød som smakte fantastisk med smør og sukker på.
 Å kunne bake disse flatbrød er en av grunnen til at jeg ønsket med steketakke.
 Når jeg flyttet dit fra Åndalsnes i 1970 vasket de enda klær i eldhuset .
 Det å stå inne det mørke dampende eldhuset var både
spennende og morsomt på en og samme tid:)
Mella eller Emelie som hun het hadde nok en helt spesiell evne til å se barn,
 hun lot barna delta sammen med seg med stort tolmodighet og et smil om munnen
 om våre tanker og kunne lett bli med videre i våre samtaler.
 Jeg husket hun strikket, mest sokker.
Men her har hun tydlig prøvd seg på et par selbuvotter og hatt en liten notering
 Kakeboksen har vi hatt så lenge jeg kan huske,
masse gode barndomsjuleminner forbindes med denne.
Jeg har vel ikke fått den, bare til låns denne julen også,
mor henter den ved neste besøk.
MEN så lenge den kommer hit hver jul fylt med
 POTETMELSTOPPER ,
 er det helt greitt at den tar seg tur tilbake til romsdalen.
 Potetmelstoppene var det Hilmara som brukte å bake til jul.
 Hun bodde på en liten stue på gården .
 Hun spiste sammen med Ole og Mella, men hadde en liten hybelkomfyr
hvor hun bakte disse deilige potemelstoppene,
 de smeltet i munnen....
Hun var svært religiøs
 og for å blidgjøre henne sang jeg gjerne et par salmer og julesanger:)
Så nå sitter jeg nostalgisk å spiser et par potetmelstopper
 mens jeg blar i det gamle strikkeblaldet, tenker på
 barndomens paradis der i Skorgen, på Mella, Ola og Hilmara.
 På snø og gode dager.
Og kanskje blir strikkeproduktene året 2012
nytt undertøy til meg og flotte ørevarmere til Ola:)

16 kommentarer:

  1. Så hyggelig med gaver som bringer frem gode minner - tenk hvordan verden har forandret seg - vet ikke om alt er til det bedre - nå skal jo alt gå så fort hele tiden... Nydelig innlegg!
    Hilde

    SvarSlett
  2. Koselig innlegg :) Sånt hår hadde mormora mi også - verdens lengste hår som ho fletta og laga krans av bak - huska godt det :) Og potetmjølstoppar er favoritten til min kjære pappa. Ha ei fortsatt fin romjul Britt! Klem

    SvarSlett
  3. Så herlig førjulsgave! Kjenner jeg ble bittelitt nostalgisk selv. Din Mella minner meg veldig om min oldemor, Eli, som var vår nabo da jeg vokste opp. Der i gården var det mest hekling det gikk i,men dessverre greide hun aldri å lære meg det.
    Tusen takk for nok et blogginnlegg som gjør meg varm om hjertet!

    Fortsatt god jul til deg og dine! :)

    SvarSlett
  4. Så flotte gaver å få med mange minner.
    Det er så fint å minnes tilbake hvordan det var før og du formidler det så fint:)

    SvarSlett
  5. Koselige minner!! Jeg har en lik boks. Jeg kjøpte den på en bruktbutikk, fordi vi hadde en hjemme da jeg var lita. Det er koselig å mimre :) Jeg ønsker deg en fortsatt finfn romjul :)

    SvarSlett
  6. Flott skildring! Hilmara, utdøende navn - nostalgi er koselig :))

    SvarSlett
  7. Koselig innlegg dette.
    Håper du får en fin romjul og en herlig nyttårshelg:)

    SvarSlett
  8. Ble helt nostalgisk jeg... koselige minner du deler med oss.
    Fortsatt fine romjulsdager til deg og dine.
    Klem : )

    SvarSlett
  9. Takk for at du deler slike fine barndomsminner. Det er så jeg ser det for meg, alt sammen. Du var heldig som fikk bli kjent med slike herlige gamle damer.
    Bladet var jo en rein skatt.
    Potetmels-topper var også min favoritt da jeg var lita.
    Klem Ellen :)

    SvarSlett
  10. Kjempekoselig å lese Brit! Også så fine bilder...her var det mye barndomsminner som strømmet på. Jeg var så heldig å få gre min mormors lange hår. Og lage en flette som ble nennsomt dandert inn i hårnettet.. Gode minner ja! :))

    SvarSlett
  11. Dette var koselig lesing. Jeg bor ikke så langt unna det stedet du her skildrer, og er oppvokst enda nærmere. Min bestemor samlet på Alt for damene fra det begynte å komme ut og til det slutta. Jeg burde kanskje kikke litt i dem.........

    SvarSlett
  12. Så koselige bilder.Minner skal man ta vare på:)

    SvarSlett
  13. Så koselig å lese om Mella og Hilmara! Hadde selv ei tante som hette Emelie, og hun ble kalt Meli :)

    SvarSlett
  14. Å så herlig nostalgisk innlegg. :-) Sånt liker jeg! :-)

    Ha en flott kveld.

    Klem fra en nostalgist.

    SvarSlett
  15. Så herlig innlegg! Det er fint med slike små ting som får en til å huske tilbake på de gode minnene. Og det var så koselig å lese om dette.

    SvarSlett
  16. For noen koselige minner du deler med oss! Riktig et klenodium du har fått, og du er heldig som får boksen til låns også.

    SvarSlett