Etter at det første votteparet i år ble gitt bort til stepappan min sin 70 års dag
har min kjære mann tryglet å bedt om ikke han også kunne bli tilgodsett
med et par slike gode arbeidsvotter...
Men han har ikke trengt å tryglet og bedt
for dette stod nemlig på lista for neste prosjekt.
Garnet de er strikket av er av litt spesiell betydning for oss alle.
Jeg var så heldig og fikk arvet en hel sekk med garn fra mor til min mann.
Her har var det mange fine skatter, bl.a fritidsgarn fra slutten av
70 tallet begynnelsen av 80 tallet.
Kanskje hadde hun da tenkt å strikke nettopp votter til sine gutter av dette garnet?
Vi er heldig og har fine åkler hun har vevd i stua vår som er gode minner for oss.
Vi har fått veven hit , men den kunsten kan jeg dessverre ikke enda.
Jeg kunne virkelig ønsket å lært med dette,
men så lenge får jeg fortsette strikkingen av alt det fine garnet jeg har fått.
Har en del planer om dette som skal kan bli til gaver for de som er
etterkommere etter mor Marie:)
Bildet er tatt for 5 år siden da lille prinsen var rundt 1,5 år:)
Min mann syntes det var stor stas å få disse vottene
og det er jo fint å glede kjæresten sin også en gang i blant med strikkeprodukt:)
En annen glede er at 125 gram forsvant i garnslankingen:)
