Noen drar til Syden, noen drar til slektninger, noen drar på camping
og VIE familien VI drar på villmarkscamp.
Mannen i huset som er en Lars Monsen kopi,
lasser opp vår Caramell ( Carawell)
med lavo, kano, hund, kjerring, unger og drar på
BLÅTUR uten annen mål enn mot Sverige
Dette er nemelig livet for Hr. Vie,
ut på tur og camping der ingen før har vist det fantes verken
vei eller muligheter for overlevelse.
Og vi er en godt dressert familie og kommer
oss raskt inn i Fars villmarksdrøm.
Mor ikke bare bryter grenser men virkelig
SPRENGER de i forhold til å tilpasse seg dette livet.
Bare det å ikke ha kontroll over reisemål gjør
MEG lett småstresset..
En av mors kritiske bemerkinger var,
HVA I ALL VERDEN SKAL VI DRASSE MED OSS EN KANO ETTER?
Men hun måtte bare bite i seg de bemerkinger for den ble brukt hver kveld
til utforsking av øyer, og steder i nærmiljøet både for guttene og Far selv.
Og mor må bare innrømme det er vakkert å hvile øynene på solnedganger
Fjell landskap
Og å samles rundt bålet om kvelden men stillheten senker seg
Konklusjon 1
er at jeg er beroliget i forhold til eventuelle krisetider i landet,
sammen med Hr. Vie kommer vi til å overleve lang tid
på hvilken som helst øde og forlatt plass.
Bare vi har Vann, øks, gaffateip, solid tau/line,kano og fiskesnøre;)
Konklusjon 2.
Er at Prinsen får med seg noen unike opplevelser
ikke så mange får med seg
og det sammen med tre eldre søsken på 16 og 18 år
som bare er utrolige postive og hærlige.
Tror ikke det er så mange av det slaget som er med sine foreldre
og lille lille bror på slik tur med fellesovernatting 6 stk i Lavo!!