Fra en blå blå dag i går som var så vakker men likevel vindfull kald.
Det er godt å se horisonter igjen i livet.
Jeg har gråtet store tårer som har ligget der ute på havet
å venta som dønninga fra tidligere levd liv
Heile den veien har det vært godt å kjenne
at noen har satt seg ved mi side for at jeg skal flyte videre .
Akkurat no er det noen som trenger at du setter deg ved deres side
og hjelper de med å flyte videre så en ikke synker.
Disse ordene er hentet fra Ane Brun sin sang Du gråter så store tårer,
en sang som ofte kommer til meg når ufattelige triste hendelser skjer rundt meg.
Jeg finner også trøst i Hans Anton Grønskag sin tekst
Da e det du.
No sløkkes lyse, no lukkes dørin
og tonan stilne på grein og hei
Ein dag fersvinn og skal alle vakn
den viskes bort tå ein drøm på vei,
og drømmen e som ei lita lysbru
det skjøre håper mi svake bru.
Og bakom natta legg blankt og ugjort
Den nye da`n har ein usådd gruinn.
Ein dag å grip i med vare hender
og form ei skapendes leikestund
Ja drømmen e som ei lite lysbru
Det skjøre håpet , mi svake tru.
Ei natt når dørin e stengt i stilla
og døden kjem me si kalde ro
og livet e som forvilla fotfar
som viskes bort tå den siste flo
Så finns du enno ei lita lysbru
Det siste håpet, di skjøre tru
Vis vei til lysbruin når nån trøng dæ
og pust i glørn som held drømmen varm,
Ja sjer du nån som går stilt mot mørkre
feruten lys, må du ha ei arm!
Da må du leit fram di skjøre tru
Da e det du som må værra bru
Akkurat no trenger mange at det er vi som er setter oss ved siden og hjelper noen å flyte videre,
at vi er bru som kan leite fram både håp og tru.
Sender mange varme tanker og klemmer ut i verden til alle som kan trenge det.
