Reisebrev 28: Kystens gjestebok- Esøya

 Etter anbefaling fra Ronald og Åse drar vi til Esøya i Vevelstad kommune 

for å kikke på kystens største gjestebok.

Ei lita naturperle av uthavn som har blitt brukt av fiskere fra gammelt av.

 Vi tusler bortover til klebersteinbergene.

 Og der på veggen i 1000 talls finner man navn og årstall.

 Noen er helt fra 1100 tallet ,

 de fant ikke jeg, men mange fra 1800 tallet var lett å se.

 

 Trygge havner var alltid viktige i kystleden.

Både i uvær og storm, men også i vindstillenår en ventet på  god bør.

 Ofte kunne de sjøfarende bli liggende flere dager og uker i påvente

av vær og seilvind.

Og når man da fant stein som en kunne risse i

så gikk dagene kanskje raskere?
Jeg tenker her  står mange navn som bærer med seg mange århundres historier,

 tenk å kunne få vite noen av dem.
I løpet av kvelden hører vi lyder på båten og tre av oss i mannskapet skvetter opp.

Ronald fortalte nemlig om en øy med et par fastboende,

der et fiskerlag på 8 måtte stoppe på en værhard dag og spurde om landligg der.

 Paret svarte selvsagt ja til det.

Men paret tenkte at disse 8 kom fra Lofoten fulle av penger

og de hadde ingen så i løpet av natten drap de alle 8!!!
Man kunne jo bli redd for at noen av disse gikk igjen

å skremte uvedkommende andre plasser også i Nordland kommune!!!

Lettskremd noen av oss , men det var heldigvis ingen skrømt på øya.

 Vi trenger ikke ligge lenger enn et døgn

 og det helt frivillig for vi har både motor og segl og kommer oss dit vi vil neste dag.

 Esøya var ei god havn å hvile i.

Å våkne opp helt alene

til stille vik og fjord er balsam for sjel og kropp.

Byssedama vekker mannskapet med egg og bacon.

Vi har ny dagsetappe foran oss,

vi må nå Rørvik før flyet til Styrmannen  skal gå til Trondheim søndag kl 13.30!