Jeg går fortsatt rundt og leter etter fyrlykter i livet mitt.
Livet er enda mest motbakke og tungt å gå
Men det hjelper å hvile øynene på fine kulturlandskap på Frøya
Se på bølger som bryter mot glatte berg
og kjenne likheten med tankebrytningene som skjer i min egen innside.
En grå vårdag føles det likevel fint å kunne gå på tur
på alle fine plasser som finnes på øya mi.
Så selv om sjela mi akkurat nå er så tynn så tynn
som dette skjøre islaget på et lite vann.
Har jeg innimellom noen timer hvor verden igjen er blå
og det er fint å dele med gode venner og min lille kompis mamsen sin lillegutt.
Men enda kjenner jeg det tar tid til at timene kan bli til dager og uker.
Jeg må fortsatt gå sakte og trø varsomt slik at jeg finner mitt eget kart igjen
og godta å være den jeg er med både de sterke
og akkurat nå de veldig svake sidene av meg..
Noen ganger er det nok å bare puste..
Noen ganger er det nok å bare puste..
Huff ja! Alt for ofte er det alt for mange motbakker i våre liv. Noen hevder man ikke får mer enn man kan tåle, men jeg er jaggu ikke sikker jeg. Ei lita "trøst" at vi er flere, og tanken på at det som oftest kommer lysere dager igjen.
SvarSlettTakk for gode ord. Ja æ lengte etter når himmel ska åpne sæ og at solglitter tankan ska ta plass igjen og flyg.
Slett