Medisin i hver en maske

 Jeg strikker og ja jeg strikker mye.

 I de siste månedene enda mer enn før.

Strikking er min beste medisin

 I dager da livet er heilt greit fungerer strikkingen som en hvile og medistiasjon.

Jeg får samlet tankene gjennom å følge bevegelsene av mine strikkepinner. 

De dagene som har vært flest av den siste tiden gir strikking

en mening, en mestring , en liten opptur når maskene strikkes og prosjektene blir ferdig.

Når hovedfokus i kropp og tanke er mørkt og trist

gir strikkingen min den lille positive tilbakemeldingen

 som jeg trenger for å komme meg litt videre.
Arnhild Skatvedt skriver så bra om dette i sin strikkebok Knitting Woman.

Og akkurat i morges brukte jeg noen runder på vennesjalet hun har designet.

 Jeg fikk til og med strikkeselskap av min lille gutt

 som holder på å lære å strikke på skolen og hadde tatt det med hjem for å vise meg.
Vi er husets morgenfugler og har god tid før skolen starter.

 Det ørtynne isager garnet gjør sjalet mitt lett og luftig.
Det tar tid , men det er et utmerket ventestrikk, tvstrikk, transportstrikk, korstrikk,
 JA passer å ta med overalt
. Det er også fint å tenke på at min venninde Marie strikker på akkurat det samme nå
og min bloggkollega på Frøya Tove arbeider med samme prosjektet.
 Og sikkert flere enn oss.
Rundt i hele Norge blir det små vennesjal til varme for seg selv eller andre venner.
Det er en fin tanke.

Jeg anbefaler alle å lese Tove sin blogg
 hun har nettopp et nydelig innlegg som hun kaller tankestrikk.
Du finner bloggen her:
http://tovemathisen.blogg.no/1493148417_tankestrikk.html

En annen optimistisk handling i dag er at jeg skal så disse

 6 pakkene med tagetes frø, fløyelsblomster.

Det er de mest perfekte hageblomstene for en sauebondekone.

 Sauene er ikke så glad i den Orange fargen,

mens bondekona elsker det Gule og Orange ,

så da må det bare bli perfekt!