Vandrer med freidig mot

 Vi vandrer med freidig mot!

 Villsauer på morgentur i solskinn på Frøya.

Villsaubondekona krysser fingrer for de holder seg der de skal.

KAN være litt hektisk tid nå i vårspiretida når villsauene

lengter like mye som oss andre etter grønne enger!

Jeg vandrer videre i mitt eget tempo.

OG se hun smiler nesten som før.

 I dag føler jeg at det er en liten bedring i ansiktslammelse

 og gleder meg til at jeg snart kan både le høgt og synge igjen.
Livet sånn generelt sett er det underlig hvilke retninger det kan ta.

 Jeg har hatt så behov for mitt tomrom denne vårvinteren for å finne farger igjen.

 I de siste årene har jeg følt meg så fargeløs innvendig

 og ikke klart å finne malepenselene som skulle til for å male dagene i mine regnbuefarger.

I den siste uken har jeg så vidt begynt å dyppe i noe fargetanker som begynner å gi litt energi.

Denne uka har også vært en takknemlighet

 i vakre tanker som enkelt personer har sendt meg.
Det har vært personer jeg ikke snakker med så ofte ,

 men som jeg beundrer for deres tanker , ord og handlinger i sitt liv.

Disse  personer og flere med dem har sendt sine kloke ord til meg

 og det har betydd utrolig mye for å få tilbake litt energi..

 Takk til dere alle som har sendt gode ord, god bedring og klemmer!
Så i dag kler jeg meg i Orange og gleder meg over dagen.

Selv om jeg enda ikke kommer meg så mye ut pågrunn av anisktlammelsen

 og selv om jeg enda må gå små skritt i indre liv

 så er det en vakker dag framfor oss!

Og skulle det bli litt tungt kan jeg jo bare ta meg en tur i fjøset

 og hilse på lille KungFu Panda sammen med lillegutt.
Det er førstehjelp i glede med en gang!