Vi tok rett og slett en lengre på pause på Jamtøya siden blåste ganske så bra.
Ingen ting som haster for oss for å nå mål
så det er derfor heilt greit å ta en dag i ro.
Finne sin egen brygge å sole seg mens vinden rusker i håret.
Prøve å finne stier å gå seg en tur.
Akkurat det var det heller dårlig med på Jamtøy...
Det ble derfor balanse trening på steinete fjærer
Vandring i dype blomsterenger.
Eller bare la humle suse
Plukke blåbær så fingrene ser ut som skada med kniv!
Festmåltid i bollabåten med blåbær og vaniljesaus.
Kortreist glede med kortreist mat!
Vinden løyet og bollabåten kunne igjen tøffe seg videre.
Jeg lærte om fordelen med å kjøre Trondheimsfjorden når det flør.
I motsjø måtte Bolla bruke ekstra krefter,
og overfarten tok nesten 1 time lenger!
Men for å meg som stort sett er turist når båten er i fart,
var gårdagen en heilt grei dag å være på "soldekket" for bruning av blek hud!
Kanskje ikke så mye å se når man kjører leia man tar hurtigbåten til vanlig,
men i leia etterpå og rett før vi skulle inn til havna i Fevåg
dukket plutselig denne båten opp.
Her snakker vi virkelig om Strandhugg i forhold til våre opplevelser i går!
Den slet seg 20 februar i 1943 og bærer navnet Crete Joist.
den er en stor betongbåt brukt som slepebåt
. De har prøvd i alle år å få den bort med både dynamitt og krutt,men den står bom fast!
På den femte reisedag ble det hvile ved Fevåg havn i Rissa kommune.
Sigurd er mest fornøyd med havner han finner havneavgift appen på,
det mener han er tegn på bra havn!
Da kan vi kjøpe alle de rettigheter de har
og dermed tok han av kjøpt dusjing siden de hadde det tilbudet.
Derfor sitter vi nu rene og pene på Fevåg gjestebrygge.
I hvert fall mor og sønn.
Skipperen ønsker mer å leve som ekte sjøhulk og skal kun vaske seg i saltvann..
Vi føler oss uansett anstendig nok til handledag på den lokale Coop
og videre utforsking av Stjørnfjorden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar