mandag 25. september 2017

Bra nok!

 Kordan går det no egentlig med dæ da Brit??
 Jo takk bare bra!
 Pippflettan er på vei tilbake og med det også motet i oppadstigende retning.
Det er nesten så jeg ikke forstår at jeg var så langt ned i mars-april.
Da kjentes det ut som kroppen gikk i sneglefart,
mens nå er den kommet godt opp i flere gir!
Rart med kropp og hode some noen ganger bare slår fullstendig krøll på seg!
. Andre spørsmål jeg får er at dette kommer sikkert ikke til å skje flere ganger med deg?
Hm si det, jeg håper jo så inderlig ikke!
 Jeg håper disse tunge tanke steinene er reist langt til havs og aldri finner veien tilbake.
For meg handler det mye å finne en balanse mellom aktivitet og hvile,
mellom engasjement og mulighet til ikke å bry meg om alt
 eller ta til meg alt av både hendelser og følelser.
Jeg har prøvd å lage timeplanen min med muligheter for mere fokus på enkelte områder,
en ting om gangen isteden for å skulle nå alt og alle på en dag.
Jeg har prøvd å skaffe små pustelommer i løpet av uken.
 Jeg var utrolig spent når jeg skulle ha min første musikksamling i høst.
Kunne jeg dette,  hadde jeg fortsatt energien og kunnskapen?
Jepp gnisten var der og gnisten var tilbake.
Fortsatt synes jeg det er GØY å ha MUSIKK
Arbeider med å si til meg selv at noen ganger må jeg også si NEI,
 Jeg klarer ikke å være så sosial som jeg skulle ønsket,
Jeg klarer ikke å være med alt jeg har veldig lyst til å være med.
Så jeg beklager det til alle som synes jeg skulle kommet mere på besøk, 
og til alle mine korvenner som synes jeg skulle ha vært mer på korøvinger.
Jeg prøver så godt jeg kan:) 
 Så nå er mottoet at jeg må prøve å leve så godt jeg kan,
å kjenne på at man er bra nok som man er
 og livet er bra nok akkurat her og nå.
DET SKAL IKKJE ALL VERDA TIL
men om mange øyeblikk av lykke
Og om styrke til å tåla dei dagar
som også vil krevja
Eg ber ikkje om å få dansa kvar dag
men at danseskoa skal blir meir
slitte og brukte
Eg ber ikkje om det umogelege
men om det mogelege
At vi kan bry oss meir om kvarandre
og gje kvarandre større rom
At raushet og omsorg må få bu
i rikt mon mellom oss
Og at vi må evna sjå
utover vår eigen dørstokk
og vera eit håp for andre
på denne jorda vi er sett til å dela
Det skal ikkje all verda til
Eg ber ikkje om eit lykkeleg liv
men om mange øyeblikk av lykke
Og om styrke til å tåla dei dagar
som også vil krevja
Eg ber ikkje om å få dansa kvar dag
men at danseskoa skal blir meir
slitte og brukte
Eg ber ikkje om det umogelege
men om det mogelege
At vi kan bry oss meir om kvarandre
og gje kvarandre større rom
At raushet og omsorg må få bu
i rikt mon mellom oss
Og at vi må evna sjå
utover vår eigen dørstokk
og vera eit håp for andre
på denne jorda vi er sett til å dela
Det skal ikkje all verda til
Dikt av Bente Bratlund-
GOD HØST TIL ALLE DERE!!!

1 kommentar:

  1. Bente Bratlund får sagt det, tanker som vi ofte sysler med alle innimellom. Så flott at du er så åpen, det står det respekt av. Alt for ofte framstiller vi oss selv som supermennesker, kanskje vi tror at verden forventer det av oss. Men jeg tror at vi forventer for mye av oss selv. Da er det flott å kunne stoppe opp og tenke etter hva vi egentlig vil og ikke minst orker.
    Jeg har selv opplevd perioder som kjennes umulige å komme gjennom. Men så gjør jeg jo det allikevel. Men det krever at vi gjør noen prioriteringer og det krever at de rundt oss forstår. Om de tunge dagene kommer tilbake tror jeg da man står bedre rustet. Er nå i hvertfall min erfaring :)
    Ønsker deg mange flotte og lyse dager!
    Klem fra Anette

    SvarSlett