søndag 25. februar 2018

Livet er ikke så værst ombord i skuta Lisa.

 Skipperen er glad og fornøyd når han får reise av sted med båt langs kysten. 
Ved turen i Trondheimsleia kan en til og med ta seg en tur på dekk
mens båten skuver fram på autopilot.
Da er det tid å reparere tau,
 å kunne kunsten å spleise er viktig på en seilskute. 
Han klatrer riggen så lett som bare det,
mens fruen får høydeskrekk bare av å se på!
Vi gledes alle av en ekstra knopp
 når det endelig er vind nok til at fokkseilet kan heises opp!
Innendørs koser resten av mannskapet seg.
Vi har ganske så god plass,
ja som ei lita hytte bare nå til vanns!
 Vi seiler i solnedgang
Og våkner til soloppgang.
Jeg kjenner på at det ligner nesten på Munch sitt solmaleri
og man kjenner behovet for å synge Morgenstemning av Grieg i samme slengen.
Det er godt å ha en båt sommer som vinter.
Det er godt å ha en mulighet til å være ganske så nære natur
 og likevel ha det både varmt og behagelig om bord.
Det er godt å kunne dra dit man vil, både by og øde land.
Fra Kristiansund ankret vi opp med Magerøya,
samme plass vi var sommer 2017.
 Enda roligere denne gang, men fortsatt et vakkert sted.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar