Reisebrev 22. Nattferd over Vestfjorden,Det er den draumen

Denne turen, denne natten over Vestfjorden

står for oss som noe av det mest magiske vi har opplevd.

Det var som å åpne døra inn til verden vi ikke ante fantes,

et eventyr , et Soria Moria, helt vestafor virkeligheta og kanskje litt lenger bort enn det.

Det blir egentlig vanskelig å finne de rette ordene for å beskrive det vi opplevde

 og det er vanskelig å ta så gode bilder at andre kan fatte hva vi såg!

En kikk på værmeldingen den ettermiddag ga gode utsikter over fine opplevelser,

for selv om det er dårlig seilvind på blikkestille hav

så er det utrolig hva man kan observere av dyreliv i slike stunder.

Og vi ble ikke skuffet, vi ble møtt av en yrende fugleliv så lang øye kunne se.

Grunnen var at Vestfjorden var full av topis

,mat for både fugl, større fisk , ja til og med hval.

Dette kunne bli en spennende natt!

Vakre fjell-lo flaug omkring oss.

Og endelig fikk jeg Lundefuglen på nært hold.

 Det var 1000 vis for å hente inn større måltid.

bare se på denne med nebbet full av innsamla mat!

Også var det solen.

 Solen som glitret og solen som gikk ned bak lofotveggen

Og vi bare nøt øyeblikkene, sammen.

Helt til den forsvant rødglødende.

Ekkoloddet gikk omtrent varmt for å vise fiskelivet rett under båten!

Det kokte på overflaten av både fisk og fugl.

To brugder observerte vi.

 En hai art , neststørste som kan bli opp i 13 meter.

Litt sånn skjelve oppleves og vite at det store dyre svømte under oss.

Likeså flere hval sorter ,

det var 3 niser, en grindhval og ikke minst fikk jeg se vågehvalen sprute!!!

Dessverre fikk jeg ikke mer bilde en halen på grindhvalen.
For å si det sånn det er greit med en biolog om bord

som kan artsbestemme det som dukker opp fra sjøflate,

for meg hadde det blitt ...hval.

Det var nesten så vidt en torde å kaste fiskekroken over bord

med alle de store dyrene som hadde vist seg,

men når havet kokte av sei var det bare å dyppe så vidt kroken nedi så smalt de på.

Til et delikatesse nattmåltid.

 Ingen ting smaker bedre en sommerkveld en sei, lever og flatbrød!

Og da dukket jammen med den blodrøde månen opp

med siste rest av måneformørkelsen.
Er det mulig tenkte vi  å få med alt dette på en gang!

Så ble det stille natten og en føler behov for sitere Olav Hauge, 

 Det er den draumen me bær på at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje,

at tida skal opne seg, '

at hjarta skal opne seg,

 at dører skal opne seg,

 at berget skal opne seg,

at kjeldor skal opne seg,

 at draumen skal opne seg,

 at me ein morgenstund skal glida inn på ein våg me ikkje har vist om.

OG VI VAR ER MIDT I DET DIKTET AKKURAT DA, i den vågen💙

Skipperen tar seg tid til å små filosofere over heldig vi er som har denne muligheten,

å kjøre båt,slik denne natten ,over Vestfjorden

Inn i  det ukjente blå!

Dermed er tid for ny akt i livets naturkunst.
Soloppgangen.

Starter med å sloss seg gjennom svarte mørke skyer.

Til en liten perle i det fjerne.

Tilslutt er vi  badet i soloppgang

 og kjører videre i Orange farger mot dagen ,mot Bodø.

Når vi svinger inn i fjorden mot Bodø blir det mer fart og liv.

Båten må kjør i liten kuling så sjøsprøyten skvett

og man for følelsen av å være statister i gamle redningsskøyte filmer!

Vi kom trygt i havn,

ganske så utmatta av nattkjøringa men ikke minst på alle de fantastiske øyeblikkene

vi fikk på 12 timer!

Det tar tid å komme seg etter slike naturopplevelser!