På Støtt brygge kan man få akkurat den opplevelsen at
Dagen går- men tiden står stille.
Man åpner døren til det som var stedes gammelbutikk
og som nå er blitt gjort om til restaurant.
Man tenker med sig selv,
burde man ikke kle seg om i andre klær for å gå inn i den rette tidsalder som rammer en inn!
Jeg kjenner suset av Landstrykeren August eller Benoni som står å slenger ved disken.
Kanskje kommer selveste væreier Mack innom på besøk??
For virkelig sette oss i rette stemningen tar
daglig leder Eva Andersen oss inn sin families historie.
Vi lar oss imponere både av historien om hennes tippoldefar og andre slektninger
som levde her for over 100 år siden da samfunnet var et levende og aktivt fiskesamfunn.
Hun har måtte arvet mye av både motet og staheten
til å tenke at det er mulig å lage et aktiv og pulserende forretningsliv her i havgapet.
Hun kan vel nesten betegnes som væreier selv der hun leder både
butikk, resturang, pensjonat, museum, og brygge.
MEN må nok stå på mye mer fra morgen til kveld,
fra å servere mat, ordne senger, ta i mot fiskebåter, guide gjester osv.
Ei dame som må ha mye energi tenker vi!
Vi vandrer rundt historier og historie merker.
Ola lar seg fascinere av store seil blokker.
Og jeg beundrer skjøre porselen kopper fra svunnen tid.
I dag er jeg ikke alene om å dokumentere besøket,
Olav Breen fotograf og forfatter av reiseguide boka om kystriksveien
er tilstede for å oppdatere bilder til kystriksveiens nettsteder
og har valgt akkurat Støtt for å framsnakke den øya mer.
Plutselig kan noen av oss dukke opp som modeller på deres kystriksveiens sider!
Vil dere vite mer om Støtt brygge finner dere nettsiden her:
https://www.stott.no/
https://www.stott.no/
og en kan følge de på instagram her: @stott-brygge
Vi hjelper absolutt å framsnakke denne øya.
For hvem skulle tro det var her vi fikk servert et måltid ala
Karen Blixen sin novelle om Babettes gjestebud???
Det starter med hvalcapriccio som forrett,
hovedretten velger noen bakt tørrfisk med ertepure og andre hvalkjøtt med søtpotetpure.
Bare fargekombinasjonene gjør jo at man får en ekstra stimulans visuelt
og ikke bare gjennom smakssansene .
Til slutt en enkel panacotta og man kjenner på utrykke at dette er mat å be over!
Vi vandrer full av inntrykk , mett og lykkelig tilbake til båten.
For å sitere Hamsuns Pan:
Jeg er fuld av sælsom taknemmlighet,
alt indlater sig med mig, blander sig med mig, jeg elsker alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar