Tranøy- det er natt.
Vi har seilt inn i de lyse netter, vi har seilt de hundrede mile.
Helglandskysten henger ennå i minnet.
Vi har passert Hamarøyskaftet og Tranøy fyr.
Nå ligger vi stille ved Tranøy havn.
Jeg må bare ut å gå i sommernatten ,
se solnedgangen gå ned over lofotvegen og vandrer langs grusede landeveier
for å gjør meg kjent med denne øyen som liksom flyter på sin odde.
( fritt tatt og gjort om fra Karl Erik Harr sin beskrivelse av sitt førte møte med Tranøy i heftet Avsides)
Tranøy har gjort stedet om til en kusntperle
der en midt i naturen kan stoppe opp å sanse, tenke etter og nyte.
Om vinterene har stedet en 40 innbyggere.
Om sommeren er det rund 10 000 -12000 innom for å se,
vandre rundt på stedeneog ta inn ulik kunst.
Fantastisk ide synes jeg.
Den første skulpturen er på første bildet ovenfor,
Stjerner som fisker i himelen av Harald Bodøgaard.
Jeg møter først de tre kystkvinnene av Ingun Dahlin s
om får meg til å tenke på Titran ulykka og kvinna.
På moren i Oda spelet.
Disse kvinnene som har stått ved bergene å sette etter sine i århundre.
Sterke skulpturer å møte i sommernatta.
I min videre vandring går jeg i der blomar i graset står som kruser med dogg vått hår
som det står skrevet i sangen du skal ikkje sove bort sumarnatta..
Jeg treffer disse to hugget i stein med tittelen Tanker for to av kunstneren Annelise Josefsen.
Jeg slår meg ned å lar tankene mine surre sammen
man kan jo knapt annet når man ser denne vakre utsikten...
Og ja , jeg får se restene av solnedgangen over lofotveggen.
Rester av solskinnet fra dagen som har vært kaster
solfargene sine i ildtoner fra fjellene og utover himmelen.
Jeg sier bare takk for opplevelsen og rusler tilbake.
Jeg synes jeg er heldig som for lov å vandre helt for meg selv
- og siterer Hamsun "en takk for den ensomme natt".
For det er ikke bestandig det er trist å være ensom ,
noen ganger passer det meg veldig bra å få ta inn helt alene.
Jeg trenger det og er glad for de jeg har rundt meg skjønner det.
Å se på dette bilde av hva jeg fikk oppleve,
for jeg kan godt dele i etterkant både i ord, bilder og gjerne toner.
Heldige meg som fikk en magisk stemning denne første kvelden på Tranøy.
Til slutt kommer jeg meg tilbake til fine skuta vår Lisa som ligger på blank sjø.
Innendørs har de jeg har rundt meg spart en rest nyplukka blåskjell til nattmat.
Og jeg kjenner meg så uendelig rik, ikke på gods og gull,
men på alle disse opplevelser som bare er
og ligger der hvis man tar seg tid til å se og høre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar