Strikkeminner

 I min nyeste podcast episode forteller jeg litt om noen av mine strikkeminner.
Jeg lærte meg å strikke rundt 6 -7 års alderen, eller om jeg lærte det helt kan vel diskuteres ,

 men jeg strikka en form av dukkeskjerf på den tida.

 Dette lille søte barnet dere ser øverst her er min første lille skatt, Tale jenta mi.

Hun ligger der ganske så fersk rett fra sykehuset i

BLÅ strikka dress av på grunn av min strikkehistorie.

Etter en tid med små sporer til strikkeforsøk , tok det seg opp igjen rundt 10 -11 års alderen.

 Da begynte jeg å produsere luer til den store gullmedalje,

 Jeg likte å strikke på rundpinner ,

 følte jeg hadde kontroll på maskene som da ikke falt av slik de gjorde på rett pinner

og ikke minst ble produktet seende noen lunde bra ut

og ikke skjeve kanter som det ofte ble på mine små skjerf eller grytekluter.

SÅ derfor luer var tingen.

 Her er min første ordentlige lue som faktisk fortsatt er i bruk,

men nå som den perfekte malerlua.

Etter hvert utviklet luene seg til de underligste mønster dekorasjoner,

 tok hvamor hadde i restegarn korga og strikket i vei.

Litt som nå likte jeg vist å bruke opp restegarn!

 Ungdomskole tiden gikk mest i korps,kor og forelskelser har jeg en endring om!

Derimot på vidergående kom den store utviklingen av strikkeferdighetene.

OG det skjedde via babystrikk av alle ting.

Hadde vel en slag ønske om å lage meg en barneutstyrskiste

i et håp om å stifte familie en gang i framtiden.

Litt sånn 100 år i hodet egentlig... 

På min vei til skolen i Kristiansund gikk jeg forbi en bitte liten håndarbeidsbutikk på Nordlandet.

Der solgte de Mamsel , et garn fylt med akryl fra botn til topp! 

Men det var billig!

Jeg kjøpte blader på blader og allerede her garn på garn til å strikke små baby klær.

 Problemet var at det ble mange påbegynte prosjekt og få ferdig...

ET ble likevel ferdig, denne dressen!  Jeg tror jeg var rundt 17 år.

Jeg forbandt meg på det at denne skulle min første fødte absolutt

ha på deg på vei hjem fra sykehuset.

 Så den ble med meg i utstyrskista helt til jeg som 30 åring fikk lille Tale.

Selv om hun var jente måtte hun ha denne på.
Utrolig søt er hun uansett blå dress eller ikke:)

 Etter dette steg jeg enda et hakk i min strikkeferdighet.

Jeg tok meg en tur på Husfliden og handlet Rauma finull for første gang.

Synes det var for avansert å strikke jakke

så med litt veiledning fra personal på Husfliden ble det genser.

 Den tiden kunne man legge av garnet på butikken og hente litt etter litt hvor langt man var kommet. Når jeg tenker meg var det en veldig fin ordning!

Jeg var så stolt av den genseren , og den var med meg overalt.

 Triste historien er at den forsvantt i en TollPost forsendelses

som skulle fra Vestnes til Sogndal i 1988.

Litt stress var det at alle mine eksamensnotater og bøker forsvant i samme sending,

men verst var det at genseren aldri dukka opp igjen.

Derfor har jeg rett og slett bestemt meg for at jeg skal strikke den på nytt igjen.

Ved neste tur på husfliden i Trondheim skal jeg plukke ut garn som ligner mest mulig på originalen, og denne gang skal det jammen meg bli jakke!

Sjekk podcast episode 16 så får du høre mer om mine strikkeminner:
https://www.youtube.com/watch?v=7NONAKMdTNs&t=301s