I dag har jeg sagt farvel til en korvenn,
Anton ,som her bærer fanen til koret på stevne i 1993.
Korvennen Anton har vært en del av livet mitt på Frøya siden jeg kom i 1988.
Jeg har også vært så heldig å kjenne familien i like lang tid.
Egentlig hadde jeg lyst å si noen ord i dag,
et dikt , noen tanker, men motet var ikke der.
Begravelsen var så vakker
med at sønnen Kristian og hans datter Solrun sang Har du fyr når vi startet.
Presten sa vakre og kloke ord som vi alle kan ta med oss videre.
Vi som var tilstede fikk dele dagen med denne rause fine familien som jeg er så glad i.
Derfor vil jeg sende en noen ord og varme tanker i kveld til alle
som er glad i Anton via et blogginnlegg
med bilder og sangteksten til Elle Melle, Himmelhøge sti.
Det lakker og det lir
Noen har slåt av motoren
Båten bare glir
inn den siste fjorden
Sommardagen ble så brått på hell
himmelen er mørkerød i kveld
Eg ser deg enno øveralt
I et lite blad som falt
I ei sky som dreiv forbi
På ein himmelhøge sti
Fly i fred, nå er du fri
Takk for det som va
Takk for kvert et lite minne
Takk for alt du ga
Alt som aldri helt forsvinne
Vinterdagen blei så brått på hell
Skyer e som reine snø, i kveld
Eg ser deg enno øveralt
I et lite blad som falt
I ei sky som dreiv forbi
På ein himmelhøge sti
Fly i fred, nå er du fri
Det lakker og det lir,
nogen har slått av motoren
Båten bare glir,
stille inn den siste fjorden
Bakom alle blåe, trygge fjell
Båten glir på stille sjø, i kveld
Hvis en trykker på denne filen her for dere høre sangen sunget av Elle Melle.
Den minner meg om Anton og den minner meg også om min stefar Jan.
De var i grunnen ganske lik de to .
Vi i Nerklubben har ikke bare kjent Anton via koret,
Anton har også bidratt med fine værer til våre kvitsauer.
Vi har vært heldig å fått tatt over de fine premieværene hans
som fikk være pensjonert værer i Nerklubben.
De gjorde jobben bra langt inn i akseptable pensjonist alder.
Vi har hatt væren Anton og Severin direkte oppkalt etter giveren.
Og her er et lite prakteksemplar av etterkommeren.
Jeg vil takke for alle toner vi har sunget sammen i Havdur.
Alle gode samtaler vi har hatt om natur, sau, måser, båter,
tangotrinn du en gang viste meg, latter
og historier om gamle dager du delte med meg.
Pia i fra Kammebornia har sagt disse kloke orden:
Man kan ikke ta med seg noe når man forlater denne verden.
annet enn det man selv har gitt bort i kjærlighet
Man lever så lenge man blir husket på
og man blir husket for hva man har gjort
og hvordan en har vært mot andre mennesker.
Anton har lagt igjen mange gode minner
som gjør at det er enkelt å huske på han.
En stor klem til dere som kjente han aller best
Jorun, Jan Arild, Kirsten, Kristian ,
alle inngifte , alle barnebarn og
alle oldebarn.
Så fint om en god venn. Forstår at motet sviktet når du ønsket å si noen ord.. Å snakke i en begravelse kan ikke sammenlignes med andre taler.. Ta vare på de gode minnene. Klem fra Inger Johanne
SvarSlett