Mannen min ønsker seg bare et par heimstrikka raggsokker!

 Mannen min ønsker seg bare et par heimstrikka raggsokker

 og når han ønsker seg det ,

så må han vel få det når han har ei egen strikkekjerring .

Garnet fikk han til bursdagsgave i tillegg til ei kasse øl.
Ei kasse øl til bursdagen var noe som stod med småskrift

 når vi inngikk samboerskap og siden ekteskap,

en tradisjon han ønsket skulle videreføres fra tidligere liv,

 og siden det var det eneste som skulle følges videre var det en helt grei avtale.

 Siden kjerringa har blitt ei slik internettstrikker

hvor det er om gjøre å slenge seg på mest mulig samstrikk,

kule mønstre, kunststrikk, podcaster, blogging

så blir det sjelden helt ordinere raggsokker som mannen min liker best.

Når jeg først gjorde ferdig et par var jeg så godt i siget at det måtte bli et par til!

 Restegarnragger er en fin ting å ha,

også ble de jo litt mer fargerik også!

Kunne jo kalle de luseragger kanskje?

Garnet til de første bærer samme navn som min mann, nemlig Ola .

Restene er både Ola og Peer Gynt garn ,

 så det må da bli solide raggsokker bare på grunn av navnene.
Etter å ha strikket fin sokker på pinner 2 og 2,5 det siste halvåret,

flaug jo disse  raggsokkene av pinnene så fort som bare det med pinner nr 3.5.

Og til sammen 230 gram ut av garnsamlingen!

Raggsokkene skal få bli med årets feriebåttur med seilbåten.

Vi drar så snart vi har fått klippet alle sauene  og slått alt graset.

Da blir det tur mot nord

- greit at stormene kommer der nå

også håper vi de gjør seg ferdig til vi kommer!