Jeg blir glad når jeg får rusle på en grusvei fylt med løvetann og himmelen er blåblå.
Det er nesten som å vandre på min barndomvei.
Jeg er også glad for at energien sakte men sikkert begynner å komme
tilbake når det gjelder humør og glede,
kroppen harsker og halter litt enda,
ligger liksom litt etter i forhold til alt jeg vil inni i hode mitt.
Det er en merkelig følelse.
Men det er godt å være mer glad igjen, jeg er jo stort sett kjent for det.
Jeg er glad for at kroppen begynner å gi positive tilbakemeldinger,
at hjerte slår, at beina bærer meg fram skritt for skritt.
og prøver nå å si som yogalærer min,
smil til deg selv og si du er bra nok som du er.
Selv om jeg tidligere har påstått jeg ikke er spesielt religiøs
så slenger jeg igjen ut religiøse salmer.
Jeg liker salmer, jeg liker å synge salmer
fordi det er så utrolig mange fine tekster og melodier i salmeboka vår
I kveld for dere med dere den vakre
Keltiske velsignelsen
Må din vei komme deg i møte,
vinden alltid være bak din rygg,
solens lys leke på ditt kinn,
regnet falle vennlig mot din jord.
Og må Guds gode hånd verne om deg
til vi møtes igjen.
Og husk å smil til deg selv og si du er akkurat bra nok som du er.
Klem fra Viola
SvarSlett