Om løvetann, skodde og livet

 I dag skulle jeg fortelle dere om løvetann eksplosjonen på Frøya.

Sola skinte , sola varma og løvetanna den spratt ut i alle veikanter

og strålte GULT til alle som drog forbi.

 Jeg hadde tenkt å si noe om løvetann barna

og dra sammenligning med løvetenner klarer seg overalt,

kommer opp av selve asfalten om det så er om å gjøre.

De er elsket og hatet.

 Jeg elsker dem og håper plena mi blir full så jeg kan høste de inn å lage løvetanngele!

 Men det ble ikke fotomontasje om strålende løvetenner

 for havskodda kom som Hufsa selv og la seg over hele øya.

Da ble det mer ett bilde på hvordan ståa er for meg akkurat nå.

Jeg kan starte dagen full av energi som en struttende løvetann men ender som havskodda.

Mest på grunn av lammelsen, jeg føler meg bedre ,men blir likevel så fort sliten.

Tror jeg skal klare å få til å være med på flere ting, men må bare melde pass

og da blir det litt grått...

Nå er det stor fare for at jeg ikke klarer å være med på kor konserten i helga...,

og det var ikke slik jeg hadde tenkt det...

 Trøster meg med strikking av sokker der fargene er inspirert av fioler og forglem meg ei.

Og drikker kaffe av min splitter nye mummikopp.
Jeg tenker også at jeg egentlig er heldig ,

 denne lammelsen går over, om ikke i morgen så varer det ikke livet ut.

Det kunne ha vært verre og noen går slik dag etter dag og ønsker de kunne bli bra igjen.

Mennesker som en gang var struttende løvetenner

og i dag føler de vandrer i havskodda uten en gnist igjen.  

De har jeg tenkt masse på siden jeg kjenner en del som har det akkurat slik .
Sender mange varme tanker til de og håper de finner små gleder i hverdagen
Og at vi ikke lar de bli forglem meg ei som de ofte kan føle...
Et lite solglimt kan  få løvetenner til å lyse gult igjen!