På ein veg mot det ukjente blå

 Jeg fasineres like mye hver gang jeg kjører denne strekning på Frøya.

Ikke av veistandarden som er mer som gratis billett på tivoli

 men av dette landskapet,

denne veien som ligger der med mellom myrhauer midt i himmelen.

Jeg blir fylt av Olav Hauges dikt om

Den draumen. og slutt linjene kommer til meg at

Draumen skal opna seg

 at me ein morgonstund skal glida inn på ein veg me ikkje viste um.

Den draumen bærer jeg akkurat nå med meg

at noko vedunderlig skal skje , at det må skje.

Jeg har så mange drømmer så mange ønsker

 men mangler motet å hoppe , å risikere, å la det skje.

 Jeg har innarbeidet alt for mange risikokalkyler

som gjør at veistrekning min er fylt med varselskilt for hver meter.

 Jeg vil så gjerne være jenta som hopper og spretter midt i veien fylt med kreative krumspring....

 Jeg er som Ludvik i Flåklypa som synes det kan høres farlig ut,

 og tusler meg innerst i sengekroken .
Men som Ludvik kan jeg glede meg over de små ting

 som at jeg i dag har innvisitert i ny gammel brukt ovn for inn på tunet gjengen

som jeg vet vil bli til kreativ og god lek i dukkestua for mine fine besøksbarn

som snart kommer på helgabesøk

Jeg gleder meg over våren, fuglesang og markblomstene det snart vil bli flere og flere av.

Så mens jeg drømmer de store drømmene

 lager jeg akkurat nå min egen designa vårlue med min

barndomsvårblomster hvitveisen.

 Det føles bra det også.

God dag med drømmer og kanskje kan noe vedunderleg skje akkurat i dag!