Skal vi være trist eller glad nå spør Lille prinsen når Oksen Ferdinand
drog tidlig en morgen i slakterbilen.
Dype filosofiske spørsmål om liv og død, produsent og mat
er ikke vanskelig å finne samtalestoff til når man bor på en gård.
Lille prinsen var mest bekymret for lille grisen som hadde mistet kompisen sin.
Hvordan ville han ta dette ??
Kan virkelig en liten gris og en SVÆR okse
være venner er neste filosofiske spørsmål.
Noen kloke dyrepsykologer kan sikkert gi oss fasisten,
vi ser bare på fakta og erfaringer.
Og vi mener de absolutt er eller var gode venner .
Her møtes de etter en lang vinter i fra hverandre.
Klemmer, og vasking av hverandre må da tyde på vennskap??
Og lille grisen , hvordan har han det ??
Vi tror han sørger , for han har etter andre dagen stukket av
oppover mot hovedveien der han såg sin venn forsvant for lete etter han...
hele 5 ganger er han tatt på fersken ved grinda øverst av veien...
Noe han aldri har gjort før.
Er VI glad eller lei oss??
Vi er litt glad for Ferdinand har dratt fordi han
begynte å bli en VELDIG STOR OKSE
og kunne finne på å sprenge seg ut av garder og grind.
Jeg synes ikke det var så koselig med en 400 - 500 kg okse hoppendes uti hagen..
Vi er litt lei oss for det han var en ganske snill og morsom okse
som hadde et vennskapsforhold med en gris og en hest.
Tnaaaw!
SvarSlettDette var en spesiell historie. Har aldri hørt om en gris og en okse som har vært så gode venner!
SvarSlettUff, så trist:( Eg hadde nok aldri kunna vore bonde. Her hadde nok alle dyra gått til dei daua av seg sjølv, så det hadde nok blitt lite lønnsom drift:)
SvarSlettNå ble jeg rørt - dette er vemodig, vakkert...
SvarSlettStakkars gris!
Uansett - eg trur både prinsen og alle andre familiemedlemmer kjem til å hugsa historia med glede framover....
SvarSlettSiri
Så herlig bilder. Spørs om dere må finne en ny venn til grisen. Men en som er litt mindre kanskje?
SvarSlettEllen :)
Jeg er helt sikker på at grisen savner kompisen sin, og at det er på grunn av leting etter oksen dere finner grisetassen ved grinda. Vennskap kan oppstå på tvers av raser og størrelser. Vi får håpe gissebassen finner seg en ny bestevenn :-)
SvarSlettHar også stor forståelse for at det var med blandede følelser dere sendte Ferdinand. Jeg er litt småredd dyr av den størrelsen og hadde ikke følt meg HELT trygg med en sprelsk sånn en i helene. Samtidig hadde jeg sikkert vært veldig glad i ham, og (på en måte) syntes det hadde vært trist når den dro.
Stakkars Lille prinsen og stakkars grisen! Eg hadde nok vore mest glad, eg var litt redd oksane her på garden då dei var klare til å bli henta. Men vi var veldig glade i dei då dei var mindre...
SvarSlettDet er jo slik med livets gang!
For noen herlige bilder, og for et vakkert vennskap:)
SvarSlettJeg hadde besteforeldre som drev gård, og så slakterbilen hente dyr.
Det var helt greit, helt til det var ett av de dyrene jeg var glad i.
Det vil nok helst gå bra, både med grisen og med lilleprinsen,
men at det er trist, jo - det er det, i alle fall en liten stund.
klem,
Hanne:)
Jeg ble litt trist jeg nå...Kunne aldri ha vært bonde, det hadde blitt mange tårer.Men herlighet så fint dere har det og synes dere er heldig som kan bo sånn og ha alle disse dyrene rundt dere. Også stakkars grisen da, vondt å miste kompisen sin. Også blir det enda tristere når han er ute og leiter etter han. Synes lilleprinsen er flink som kan se på det på en filosofisk måte :) Fantstisk fine og koselige bilder!
SvarSlett